På denne siden
En tekstilserie kan være lønnsom på de solgte plaggene og samtidig binde mye penger i størrelser som ikke selger. Følg både produksjonskostnad per variant og resultatet for hele serien. En gjennomsnittspris på hovedmodellen forklarer ikke restlageret.
Begynn med den planlagte størrelsesfordelingen
Anta en serie på 500 plagg fordelt på fire størrelser. Etter salgsperioden er 350 solgt, men resten er skjevt fordelt.
| Størrelse | Produsert | Solgt | Rest |
|---|---|---|---|
| S | 100 | 90 | 10 |
| M | 200 | 170 | 30 |
| L | 150 | 80 | 70 |
| XL | 50 | 10 | 40 |
| Sum | 500 | 350 | 150 |
De to største størrelsene utgjør 110 av 150 restplagg. Et generelt forslag om å produsere «30 prosent mindre neste gang» kan gi for lite S og M uten å løse det faktiske problemet.
Regn på både enheten og serien
I et internt eksempel koster hvert produsert plagg 200 kroner i materialer og produksjonsarbeid. Serien binder da 100 000. Salgsprisen er 400 kroner uten mva. De 350 solgte gir 140 000 i inntekt.
Bidraget på de solgte enhetene er 70 000, beregnet som 350 × (400 − 200). Men serien har også 30 000 i produksjonskostnad knyttet til restplaggene. Før øvrige utgifter har de opprinnelige innbetalingene bare oversteget hele seriens produksjonsutbetaling med 40 000, under forutsetning av lik timing og betaling av de oppgitte beløpene.
Restlageret er ikke automatisk et tap. Det må vurderes etter faktisk mulighet for senere salg eller bruk. Vis derfor både kontantbindingen i restplaggene og bidraget på de solgte plaggene.
Ta med materialenes minste kjøpsmengde
Hvis stoffet krever et større minimumskjøp enn den planlagte serien bruker, blir råvarer igjen i tillegg til ferdigvarene. Hold dette som eget restparti med farge, kvalitet og mengde. Ikke fordel kostnaden på ferdige plagg én gang og la samme stoff få en ny full kostnad ved neste serie uten å kunne forklare metoden.
Avklar også om ulike størrelser faktisk har ulikt forbruk eller arbeid. Det kan være tilstrekkelig å bruke grupper, men fordelingsmetoden må være stabil nok til å sammenligne nye og gamle serier.
Vurder tiltak på riktig variant
- Bruk bekreftede kundeordre før en ny størrelse produseres.
- Undersøk om små suppleringer dekker mangelen bedre enn en ny full serie.
- Regn på endret størrelsesmiks før et generelt prisavslag.
- Ta med håndtering og faktisk forventet salg ved et restpartitiltak.
- Bevar historikken slik at en kampanjepris ikke overskriver opprinnelig salgsgrunnlag.
For større gjenbestillinger bør salgsanslag og avrop kontrolleres sammen med kundeprognosen.
Koble rapporten til produksjonsgrunnlaget
Variantmatrisen sikrer antall og identitet. Restlagergjennomgangen forklarer videre nytte. Serieøkonomien bruker begge for å vise hvilke produkter som gir bidrag og hvilke innkjøp som binder kapital.
Tivon kan hjelpe med å samle kostnader og salg per serie når denne oversikten i dag må bygges opp på nytt fra flere systemer.